Foreningen Antikk Musikk

Konsert på Christinegaard Hovedgaard, søndag 14. desember, kl 14.00

Velkommen til førjulskonsert med Currentes. De byr på et knippe julemelodier fra senmiddelalderen og tidlig renessanse som de arrangerer for organetto og blokkfløyter og bygger ut med improvisasjoner. Akkurat hva det blir vil  bli avgjort på konserten. Vi tør love at det blir flotte klanger (orgel og blokkfløyte er klanglige bestevenner), energiske passasjer, kontemplativ langsomhet og eksperimentelt samspill. 

Konsert på Christinegaard Hovedgaard 7. desember, kl. 14.00

Victoria Oftestad, Magda Peralta Llado og Agata Sorotokin

Med italienske kantater og historisk deklamasjon inviterer Trio Sisik oss inn i salongens lune rom. Sangene blir ledsaget av klarinettens bestefar, chalumeau, og cembalo, og vi lover fyrrige fakter og brusende blod! Musikken er skrevet av Bononcini, Caldara, Strozzi, m.fl., og flettes sammen gjennom diktet «The Passions. An Ode» av Willam Collins. I tillegg lurer det kanskje noen musikalske godbiter som publikum kan kjenne igjen.

Trio Sisik består av tre unge musikere som brenner for historisk fremføringspraksis. Disse møttes som masterstudenter på Det kongelige konservatoriet Den Haag, og de fant sammen i et ønske om å formidle gammel musikk på nye måter. Med Magda Peralta og Llado på chalumeau og historisk klarinett, Agata Sorotokin på cembalo og Victoria Oftestad på sang, leker trioen seg med å skape teatralske og helhetlige konserter med musikk fra flere epoker. Trioen tar også i bruk egen folkemusikktradisjon, og har som mål å ta sitt publikum tilbake til en annen tid, med musikken på kammerset som medium.

Konsert i Gyldenpris Kunsthall, Hop 16. november kl 14.00.

Welhavens Kvartett: Hilary Foster, Julia Dibley, Yumi Sagiuchi Shultz, Ben Nation

På slutten av sitt liv var Ludvig van Beethoven (1770–1827) en plaget mann, preget av sykdom, døvhet og raserianfall. Han trakk seg tilbake fra offentligheten og opptrådte ikke lenger som pianist. Uføretrygd eksisterte ikke på den tiden. Komponisten valgte å gjøre sine fysiske og mentale lidelser produktive – gjennom en rekke mesterverker som i Beethoven-forskningen sorteres under hans «sene periode». 

Strykekvartetten i a-moll, op. 132 (1825), som vi får høre i Gyldenpris Kunsthall på Hop denne søndagsettermiddagen, tilhører hans sene kvartetter. Den er avantgardistisk og tilbakeskuende på samme tid. Beethoven benytter seg her ikke bare av typisk barokke former som fuge og kanon, tydelig inspirert av sitt forbilde J.S. Bach. Han anvender også såkalte modale tonearter, som er førbarokke og vitner om hans kjærlighet til den italienske renessansekomponisten G.P da Palestrina.

Dette kommer særlig til uttrykk i den sentrale tredjesatsen, som Beethoven overskrev med setningen HeiligerDankgesang eines Genesenen an die Gottheit, in der lydischenTonart – «Hellig takkesang til guddommen av en som er frisknet til, i den lydiske toneart». Slike utenommusikalske tilføyinger er uvanlige i Beethovens produksjon, og kan forklares med at han under komponeringen hadde vært så alvorlig syk at han måtte avbryte arbeidet i flere uker. 

Vi ønsker hjertelig velkommen til Welhavens Kvartetts tolking av dette mesterverket i Gyldenpris Kunsthall på Hop – et stykke musikk som er en lovsang i takknemlighetens tegn, skrevet av en komponist som atter hadde gjenvunnet helsen.

Bill. kr 200/150 (Vipps til Antikk Musikk #599484)

Arr. Antikk Musikk i samarbeid med Gyldenpris Kunsthall, Hop

med støtte fra Kulturdirektoratet, Bergen kommune, Vestland fylke og Bergens Riksmålsforening

med Christiania Strykekvartett og Harald Herresthal

Christinegaard Hovedgaard, 9. november kl. 14.00 (konsertlengde 80 minutter uten pause)

Det finnes et glemt kvartettrepertoar av komponister som levde i Norge på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Mesteparten av denne musikken har ingen hørt i dag – frem til nå! 

På turnéen sin bringer tidligmusikkspesialistene i Christiania Strykekvartett dette artige repertoaret frem i lyset og ut til publikum. Harald Herresthal er en av dem som kan mest om musikklivet i Norge på denne tiden. Mellom musikkstykkene byr han på sin rike kunnskap og underholdende anekdoter om denne interessante tiden i norsk musikkliv.

På konserten settes de «norske» komponistene Hans Hagerup Falbe, Christian Blom og Carl Arnold side om side med Joseph Haydn, den wienerklassiske strykekvartettens «far». Alt tyder på at dette blir første gang Falbe og Bloms strykekvartetter overhodet blir spilt i nyere tid, i hvert fall på originalinstrumenter.

Christiania Strykekvartett ledes av Kati Debretzeni, som opprinnelig er fra Transilvania og til daglig er konsertmester for flere orkestre i London, blant annet for John Eliot Gardiner. Kvartetten ellers består av fiolinist Daniel Lyngstad, bratsjist Mari Giske og cellist Gunnar Hauge.

Sanger, fantasier og pavaner fra den engelske renessansen

Christinegaard Hovedgaard, søndag 2. november, kl. 14.00
med Bergens Consort

London, 1625. Gjennom vinduet i et lite hus ved Themsen skinner et lys. Midt på denne kalde senhøstdagen gir stemmer og latter gjenklang gjennom treveggene og ut på gaten. Christopher og Michael tok med seg gambene sine, William hans fløyter, og sammen med vennen John sitter de rundt spisebordet, og synger og akkompagnerer favorittsangene sine. Mange av disse er triste ved første øyekast, og noen har blitt inspirert av eldre melodier, men vennene våre spiller dem med en slik glede, ornamenterer melodiene og bytter stemmer, at det viker som om de ble improvisert på stedet.

Vårt program Spots of Time reflekterer over den dagen i London tilbake i 1625. Vi gjenopplever melodiene og harmoniene som ble forestilt av musikere fra den engelske renessansen, og tar dem med over til en senhøstsettermiddag ved fjorden i Bergen, 400 år senere. Fortidens opplevelser blir transportert av våre historiske instrumenter til konsertens intime ramme, og med en sanger, blokkfløyter og gamber fremfører vår typiske «broken consort» verk av Dowland, Holborne, Byrd, Bennett og vennene deres.

Den første delen av programmet vårt dreier seg om et musikalsk bilde av melankoli, over det berømte temaet til Dowlands sang «Flow my Tears», sannsynligvis det mest publiserte verket fra 1600-tallet i hele Europa. Deretter går tråden videre til lettsindige instrumentalstykker og fletter dem sammen med berømte kjærlighetssanger. Den siste delen av programmet vårt feirer gledene ved å tilbringe tid med venner, og presenterer noen muntre verk dedikert til tobakkens dyder.

Bli med oss på en ettermiddag med overraskelser, tårer og engelske banter som forbinder fortid og nåtid med de unike stemmene og instrumentene til BergensConsort.

Christinegaard Hovedgaard 19. oktober, kl 14.00

I konserten spiller ensemblet musikk av Georg Ph. Telemann, – en sammensetning av triosonater, solosonater og fantasier. I tillegg står det fransk musikk fra Telemanns samtid på programmet, nærmere bestemt Jean-Philippe Rameau og Jacques Morel.
Bli med på en musikalsk reise til Europa på begynnelsen av 1700-tallet! Velkommen!

The Early Groove:
Anette C. Bjørnenak Phillip, blokkfløyter
Stefan Bivand, fiolin
Erik Dippenaar, cembalo

Konserten er støttet av Kulturdirektoratet, Bergen kommune, Bergens Riksmålsforening og Vestland fylke.

Sundag 28. september kl. 14.00, Christinegaard Hovedgaard

Stefan Lindvall, fiolin
Ingrid Eriksen Hagen og Hans Knut Sveen, tasteinstrument

---

På denne konserten spelar Lindvall, Sveen og Hagen musikk frå Johann Sebastian Bachs bibliotek. I eit stort musikarhus som Bach sitt, må det ha bogna av notar. Far i huset komponerte uavlateleg, og med partitura hans som grunnlag blei det skrive ut stemmer, som i igjen blei dupliserte av andre skrivarar.

Men dei andre i huset då? Dei fleste av barna hans fekk song- og instrumentalundervising, gutane også i komposisjon. Her gjekk elevar ut og inn, og ikkje sjeldan kom prominente musikarar på vitjing. Musikkmanuskript og spesifikke kompositoriske idear blei utveksla gjennom notebøker, ikkje berre i heimen, men også i form av brevveksling med kunstnarvener andre stader i dagens Tyskland.

Dei handskrivne notebøkene til kona Anna Magdalena og sonen Wilhelm Friedemann gjev oss glimt inn i denne skapande verksemda. Men er all denne musikken verkeleg av «Fader» Bach? Eller var det kanskje andre i hushaldet som kom opp med somme av stykka? Dette og mykje meir får me klingande døme på under konserten sundag 28. september.

Programmet:

Johann Sebastian Bach: Polonaise
Carl Philipp Emanuel Bach: Polonaise
Polonaise
Ukjend komponist og Christian Petzold: Menuett 1 og 2
Ukjend komponist: Musette
Ukjend komponist: Polonaise
Carl Philipp Emanuel Bach: Marche

J.S. Bach: Fuge etter eit tema av Albinoni

André Raison: Kyrie, Christe og Kyrie frå Livre d’Orgue (1688)
François Couperin: Rondeau

Johann Adam Reincken og J.S. Bach:
Adagio (utarbeidd for cembalo solo av JSB)
Fuge
Adagio-Presto-Adagio-Presto
Sarabanda (JAR)
Sarabande 1 og 2 (JSB)
«Wet nur den lieben Gott läßt walten» (JSB)
frå sonate i a-moll (Reincken, 1688) og enkeltståande stykke (Bach)

Johann Michael Bach: Adagio
Johann Pachelbel: Ciaccona

Christinegaard Hovedgaard, søndag 14. sept. kl. 14.00
Musica Celines: Cecilie Haukedal Naismith, Hilary Foster og Ines Maidre

I dette prosjektet går Musica Celines alfabetisk til verks og tar for seg tidligmusikk fra renessansen, tidlig- og høybarokken. Det vil bli fremført musikk med stor musikalsk spennvidde fra ulike nasjoner, og av både kjente og mindre kjente komponister. I den første konserten konsentrerer vi oss derfor om komponister hvis etternavn begynner med A eller B. På programmet står musikk av Thomas Augustine Arne, Tommaso Albinoni, Domenico Alberti, Thomas Baltzar, Francesco Barsanti, Heinrich Ignaz Franz Biber og Joseph Bodin de Boismortier.

Søndag 15. juni kl. 14.00 Christinegaard Hovedgaard

Currentes:
Jostein Gundersen, blokkfløyter
Anna Danilevskaïa, fidel
Hans Lub, fidel
Anders Hannevold, organetto

Denne søndagen vil instrumentalistene i Currentes by på noen av sine – og renessansens –favoritter, stykker som var så populære at de ble komponert flere ganger. Vi har tidligere, men ikke ofte nok, spilt komposisjoner over datidens svært kjente sanger Tandernaken og De tous bien plaine.

Denne gang legger vi til Fors seulement, først komponert av 1400-tallets gigant Johannes Ockeghem (ca. 1420–1497) og siden anvendt av både ham og andre i flere titalls komposisjoner. Vi legger også til en ny person og et nytt instrument til vår vanlige trio-besetning: Med Anders Hannevold på organetto (håndholdt orgel) gleder vi oss til å spille både trestemte og firstemte versjoner av det som i hvert fall for noen hundre år siden var publikumsfavoritter.

Sundag 8. juni kl. 14.00, Christinegaard Hovedgaard
Welhavens Kvartett:
Hilary Foster og Julia Dibley, fiolin
Yumi Sagiuchi Shultz, bratsj
Ben Nation, cello

Denne sundagen på Christinegaard Hovedgaard byr Welhavens Kvartett på ein kvartett av høvesvis Joseph Haydn (1732–1809) og Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791).

Haydn skreiv gjennom sitt lange liv 68 verk innan sjangeren og blir gjerne kalla «strykekvartettens far». Han medverka i vesentleg grad til å utvikla kvartettforma frå den enkle typen der fyrstefiolinen dominerer, medan resten av ensemblet akkompagnerer, til idealet der alle stemmene deltar på likefot i den musikalske utviklinga. Haydn-stykket me skal høyra er Strykekvartett nr. 1 i G-dur, op. 76, frå hans siste kvartettsamling. Den blei til mellom 1796 og 1798, altså etter Mozarts død og før Beethoven med sitt op. 18 publiserte sin fyrste freistnad innan sjangeren.

Haydn byrjar fyrstesatsen «Allegro con spirito» mest symfonisk, med tre kraftige tuttiakkordar før celloen tek ordet og dei andre strykarane kjem inn ein etter ein. Den rolege andresatsen «Adagio sostenuto» kling høgtidsstemt som ein hymne, medan tredjesatsen, ein menuett i flyktig «Presto», er meir folkeleg og skjemtfull. Det heile endar med ein «Allegro ma non-troppo», der virtuoseri og humor går hand i hand.

Mozart tok seg frå ung alder av førebilete i Haydns kvartettar, som var så nøgd med den unge salzburgarens arbeid at han omtala han som den største komponisten han visste om. Mozarts Strykekvartett nr, 15 i d-moll, KV 421, blei til i 1893 og er dedisert til Haydn. Fyrstesatsen «Allegro moderato» byrjar i mørk moll, noko som blir kontrastert med eit sidetema i dur, elegant som ein operaarie. Den rolege andresatsen «Andante» er songleg i karakteren, men med underleg kortpusta frasar, medan menuetten i «Allegretto» er alvorsam og bestemt. Finalen «Allegretto ma non troppo» har form av ein variasjonssats – med ein noko overraskande slutt.

Antikk Musikk blir støtta av Kulturdirektoratet, Bergen kommune, Vestland fylke og Bergens Riksmålsforening.