Kaffe tok Europa med storm som motedrikk på 1700-tallet. Mange kjenner J.S. Bachs kantate til kaffens pris, men alt for sjelden hører man den franske kaffekantaten, komponert av Nicolas Bernier (1664–1734). Her hylles kaffens fantastiske evner til å vekke kjærlighet, og til å holde søvnen på avstand.
Den som er våken om natten, får høre nattergalen, her i toner av Julie Pinel (død 1737), mens de som sover, drømmer søtt om kjærligheten i Georg Friedrich Händels (1685–1759) kantate Pensieri notturni di Filli.
Konserten byr også på en ganske unik mulighet til å høre musikk av den danske komponisten Martinus Ræhs (1702–1766), som hadde Händel som en av sine viktigste inspirasjonskilder.
Christinegaard Hovedgaard, søndag 14. januar kl. 14.00
Programmet består av musikk av Johann Sebastian Bach (1685-1750) og to av hans sønner Carl Philipp Emanuel Bach (1714-1788) og Johann Christoph Friedrich Bach (1732-1795). Johann Sebastian Bach (1685-1750) regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene som gikk i hans fotspor.
C.P.E Bach levde i overgangen fra barokken til wienerklassisismen, og var sammen med Haydn en av dem som begynte å lage symfonier, og er den mest kjente av de fire sønnene som ble komponister. Mange av verkene hans tilordnes «den følsomme stilen» som karakteriseres av uvanlige og overraskende melodivendinger, hyppige modulasjoner og uforberedte dissonanser. Ved hjelp av denne ekspressive stilen setter C.P.E komplekse melodier mot hverandre for å uttrykke skiftende sinnsstemninger og speile labiliteten i menneskelige emosjoner. J.C.F Bach er ikke like kjent, men han skrev 20 symfonier, 8 klaverkonserter, oratorier, operaer og kammermusikk. Mye av musikken har dessverre gått tapt.
Anette og Mai framfører to sonater av Carl Philipp Emanuel og en sonate av Johann Christoph Friedrich, musikk fra helt ulike stil epoker. Blant disse står Partita nr 1 BWV 825 av J.S Bach på programmet, et verk som viser cembaloen fra sin beste side.
Anette Bjørnenak (blokkfløyte) og Mai Goto (cembalo) spiller klassiske 1700-talls stykker av de italienske mesterne Arcangelo Corelli og Francesco Veracini.
Antikk Musikk bidrar til konserten 17. desember der medlemmene Currentes og Bergen Barokk medvirker. Det er dirigenten Dimas Martínez Dubost som har initiert prosjektet, med støtte fra Bergen kommune, Kulturdirektoratet og Perus ambassade. Les mer om konserten og kjøp billetter her.
Den planlagte konserten 26.11 med Anette Bjørnenak og Mai Goto må gå ut i denne omgang og vil arrangeres senere. Følg med her eller vår side på Facebook for oppdatering.
«Småfugl bygger reder i øyenhulene på menneskekranier i krypten i gamle St. Leonard’s kirke i den vakre lille byen Hythe i grefskapet Kent i England.[…] Ingen vet med sikkerhet hvor hodeskallene kommer fra, men det hevdes at mange kan ha vært gravd opp og forflyttet til krypten i Hythe fra glemte, nedlagte gravplasser i omegnen. Det regnes for sikkert at det også må være kranier her av mennesker som i sin tid ble gravlagt utenfor kirkemuren fordi de ikke ble funnet verdige til å hvile i vigslet jord: forbrytere, opprørere, politiske fanger, krypskyttere, trubadurer, skuespillere, skjøger, kvinner som hadde født utenfor ekteskap, udøpte barn, etc. I en mildere tid fikk folk medynk med disse og overførte deres levninger til hellig grunn i St. Leonard’s krypt.» Ordene er hentet fra Erik Byes innledning til diktsamlingen «Spurv i øyet». Skuespiller Ragnhild Gudbrandsen og Bergen Barokk samarbeider i en framføring av diktene koblet med komponert og improvisert musikk.
Søndag 12. november kl. 14.00, Christinegaard Hovedgaard
Musica Celines Cecilie H. Naismith, blokkfløyter Hilary Foster – fiolin Bodil Erdal – cello Ines Maidre – cembalo
På søndagens konsert fortsetter Musica Celines sin musikalske interrail, denne gangen med stopp i Østerrike og Nederland.
Vi stifter bekjentskap med flere innflytelsesrike musikere knyttet til Wien og det habsburgske hoffet, herunder Giovanni Felice Sances, Johann Heinrich Schmelzer og hans elev Heinrich Ignaz Franz Biber von Bibern.
I Nederland reiser vi innom Haag for musikk av den talentfulle komponisten og adelsmannen Unico Wilhelm van Wassenaer, og i Utrecht besøker vi den virtuose musikeren og produktive komponisten Jakob van Eyck.
Denne søndagen inviterer Luana Gundersen og Ines Maidre til en musikalsk og litterær reise tilbake til opplysningstiden. Programmet tar utgangspunkt i vennskapet mellom den franske opplysningsfilosofen Voltaire (1694–1778) og Fredrik II «den store» av Preussen (1712–1786).
Som kronprins viste Fredrik stor interesse for litteratur, musikk og filosofi, og han skrev boken Anti-Machiavel der han motsatte seg ideene til den italienske statsteoretikeren Niccolò Machiavelli. Denne ble publisert anonymt, men spredt i de viktigste intellektuelle kretsene i Europa, trolig via Voltaire. Filosofen og kongen traff hverandre ved flere anledninger, og Voltaire bodde også en periode i slottet Sanssouci utenfor Berlin.
Fredrik var også en utmerket fløytist, som studerte under fløytisten og komponisten Johann Joachim Quantz. På programmet denne søndagen står sonater av Fredrik II og Quantz, samt av C.P.E. Bach.
Christinegaard Hovedgaard, søndag 29. okt. kl. 14.00 Welhavens Kvartett: Julia Dibley, Hilary Foster, Yumi Sagiuchi Shultz og Ben Nation Program: Haydn Op 74 #3 og Beethoven Op 18 #2.
Joseph Haydn (1732–1809), «strykekvartettens far», hadde bak seg mer en 50 kvartetter da arbeidsgiveren fyrst Nikolaus Esterházy døde og sønnen Anton overtok som sjef i 1790. Den nye fyrsten var lite musikkbegeistret og avskjediget hoffmusikerne, bortsett fra Haydn, som da heller ikke fikk særlig mye å gjøre. Komponisten hadde derfor mulighet til å reise til London, der han tok del i det rike musikklivet og fikk høre sine verker fremført i store konsertsaler. Inspirert og med et fornyet syn på musikken vendte han tilbake til Wien som selvstendig musiker. Resultatet hører man i de såkalte «Apponyi-kvartettene» op. 71 og 74. Kvartett nr. 3 i det sistnevnte opus blir kalt «Rytterkvartetten» på grunn av det galopperende temaet i dens finalesats. Verket, som ble skrevet i 1793 da Haydn var 59 år, er modent, med sofistikert og selvstendig stemmeføring. Den åpner med en allegro i sonatesatsform, fortsetter med en largo i sangbar cantilene-stil, fulgt av en menuett med trio, før det hele avsluttes med den galopperende allegro-finalen, som også har sonatesatsform. Ludwig van Beethoven (1770–1827) var Haydns elev og studerte spesielt dennes tidligere kvartetter. Senere i livet skulle Beethoven overskride strykekvartettens form. Men i begynnelsen av karrieren, altså på tampen av 1700-tallet, holdt han seg stor sett innenfor det formalt konvensjonelle. Han komponerte en rekke klaversonater, duoer og trioer for strykere – før han våget seg på kvartettsjangeren, som datiden oppfattet som den ypperste musikkformen. Haydns forbilde var her så dominerende at respekten nesten virket lammende. Op. 18, nr. 2, som ble skrevet mellom 1798 og 1800, er en strålende kvartett, tydelig preget av Haydns kompositoriske effekter, særlig dennes lune musikalske humor. Formmessig tilsvarer den langt på vei Haydns seks år eldre verk: En allegro i sonatesatsform åpner det hele, fulgt av en sangbar andresats, en menuett med trio og til slutt en livlig allegro i sonatesatsform. Selv om verket skuer tilbake til «strykekvartettens far», merker man også genuint beethovenske parti og vendinger. Med andre ord: Vi får her glimt av det denne banebrytende komponisten senere skulle gi verden av dypt original musikk.
