Foreningen Antikk Musikk

Den 17. mars kl. 14.00 stiller Welhavens Kvartett opp på Christinegaard Hovedgaard med et program som tar for seg linjer opp mot Ludwig van Beethovens måte å behandle klangen av strykekvartett på. Programmet kommer inn i stedet for et tidligere annonsert Schubert-program, som Antikk Musikk har vært nødt til å utsette til høsten.

Christinegaard Hovedgaard, 18. februar kl. 14.00

Musica Celines:
Hilary Foster, fiolin
Cecilie Haukedal Naismith, blokkfløyte
Ines Maidre, cembalo 

Ensemblet Musica Celines avslutter sin musikalske interrail med et siste stopp i Italia. Italienske komponister og musikere var ledende i utviklingen av barokkens musikalske stilarter, og en rekke komponister fra andre europeiske land lot seg påvirke av impulsene fra Italia.

Komponisten og fiolinisten Arcangelo Corelli (1653–1713)skulle vise seg å bli en betydningsfull bidragsyter til utviklingen av flere barokke former, særlig solosonaten, triosonaten og den såkalte concerto grosso, der en liten solistgruppe spiller vekselvis mot og med resten av orkesteret. 

Under søndagens konsert får Corelli ikke bare selskap av andre italienere, som Locatelli og Barsanti. Vi får også høre musikk av Lully og Couperin, som formidlet italienske impulser til Frankrike, og Telemann, som gjorde det tilsvarende i Tyskland.​

Christinegaard Hovedgaard, 11. februar kl. 14.00
Konsert med Bergen Barokk
Bergen Barokk stiller i strykehumør med musikk av bøhmiske mestere. Les mer om programmet på barokk.no (Bergen Barokks nettside) og ta gjerne en kafétur til Christinegaard Hovedgaard og møt fiolinistene Stefan Lindvall og Chien-Yu Chu, cellisten Siri Hilmen og cembalist Hans Knut Sveen i Bergen Barokk Stryk. Programmet består av karakter- og spillestykker av musikere som arbeidet ved kirker og hoff i Østerrike på 16- og 1700-tallet.

Konserten skjer med statte fra Bergen kommune, Bergens riksmålsforening og Kulturdirektoratet.

Christinegaard Hovedgaard, søndag 28. jan. kl. 14.00

Medvirkende:
Inger Øvrebø Uberg, sopran
Clara Guldberg Ravn, blokkfløyte
Yngvild Haaland Ruud, cembalo

Kaffe tok Europa med storm som motedrikk på 1700-tallet. Mange kjenner J.S. Bachs kantate til kaffens pris, men alt for sjelden hører man den franske kaffekantaten, komponert av Nicolas Bernier (1664–1734). Her hylles kaffens fantastiske evner til å vekke kjærlighet, og til å holde søvnen på avstand.

Den som er våken om natten, får høre nattergalen, her i toner av Julie Pinel (død 1737), mens de som sover, drømmer søtt om kjærligheten i Georg Friedrich Händels (1685–1759) kantate Pensieri notturni di Filli.

Konserten byr også på en ganske unik mulighet til å høre musikk av den danske komponisten Martinus Ræhs (1702–1766), som hadde Händel som en av sine viktigste inspirasjonskilder.

Christinegaard Hovedgaard, søndag 14. januar kl. 14.00

Programmet består av musikk av Johann Sebastian Bach (1685-1750) og to av hans sønner Carl Philipp Emanuel Bach (1714-1788) og Johann Christoph Friedrich Bach (1732-1795).
Johann Sebastian Bach (1685-1750) regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene som gikk i hans fotspor.

C.P.E Bach levde i overgangen fra barokken til wienerklassisismen, og var sammen med Haydn en av dem som begynte å lage symfonier, og er den mest kjente av de fire sønnene som ble komponister. Mange av verkene hans tilordnes «den følsomme stilen» som karakteriseres av uvanlige og overraskende melodivendinger, hyppige modulasjoner og uforberedte dissonanser. Ved hjelp av denne ekspressive stilen setter C.P.E komplekse melodier mot hverandre for å uttrykke skiftende sinnsstemninger og speile labiliteten i menneskelige emosjoner.
J.C.F Bach er ikke like kjent, men han skrev 20 symfonier, 8 klaverkonserter, oratorier, operaer og kammermusikk. Mye av musikken har dessverre gått tapt.

Anette og Mai framfører to sonater av Carl Philipp Emanuel og en sonate av Johann Christoph Friedrich, musikk fra helt ulike stil epoker. Blant disse står Partita nr 1 BWV 825 av J.S Bach på programmet, et verk som viser cembaloen fra sin beste side.

14. januar kl. 14.00 på Christinegaard Hovedgaard

Anette Bjørnenak (blokkfløyte) og Mai Goto (cembalo) spiller klassiske 1700-talls stykker av de italienske mesterne Arcangelo Corelli og Francesco Veracini.

Haraldsplass diakonale sykehus, foajeen, fredag 8.12 kl. 12.00

Medlemmer fra Antikk Musikk holder konsert i lunsjtiden på sykehuset, med varierte godbiter fra årets konserter, samt et knippe julemusikk.

Medvirkende er Trio SIHKAN, Andreas Wivestad Jansson og Cristina Trulsen.

Antikk Musikk bidrar til konserten 17. desember der medlemmene Currentes og Bergen Barokk medvirker. Det er dirigenten Dimas Martínez Dubost som har initiert prosjektet, med støtte fra Bergen kommune, Kulturdirektoratet og Perus ambassade. Les mer om konserten og kjøp billetter her.

Den planlagte konserten 26.11 med Anette Bjørnenak og Mai Goto må gå ut i denne omgang og vil arrangeres senere. Følg med her eller vår side på Facebook for oppdatering.

Christinegaard Hovedgaard, 19. nov. kl. 14.00

«Småfugl bygger reder i øyenhulene på menneskekranier i krypten i gamle St. Leonard’s kirke i den vakre lille byen Hythe i grefskapet Kent i England.[…] Ingen vet med sikkerhet hvor hodeskallene kommer fra, men det hevdes at mange kan ha vært gravd opp og forflyttet til krypten i Hythe fra glemte, nedlagte gravplasser i omegnen. Det regnes for sikkert at det også må være kranier her av mennesker som i sin tid ble gravlagt utenfor kirkemuren fordi de ikke ble funnet verdige til å hvile i vigslet jord: forbrytere, opprørere, politiske fanger, krypskyttere, trubadurer, skuespillere, skjøger, kvinner som hadde født utenfor ekteskap, udøpte barn, etc. I en mildere tid fikk folk medynk med disse og overførte deres levninger til hellig grunn i St. Leonard’s krypt.»
Ordene er hentet fra Erik Byes innledning til diktsamlingen «Spurv i øyet». Skuespiller Ragnhild Gudbrandsen og Bergen Barokk samarbeider i en framføring av diktene koblet med komponert og improvisert musikk.