Søndag 15. juni kl. 14.00 Christinegaard Hovedgaard
Currentes: Jostein Gundersen, blokkfløyter Anna Danilevskaïa, fidel Hans Lub, fidel Anders Hannevold, organetto
Denne søndagen vil instrumentalistene i Currentes by på noen av sine – og renessansens –favoritter, stykker som var så populære at de ble komponert flere ganger. Vi har tidligere, men ikke ofte nok, spilt komposisjoner over datidens svært kjente sanger Tandernaken og De tous bien plaine.
Denne gang legger vi til Fors seulement, først komponert av 1400-tallets gigant Johannes Ockeghem (ca. 1420–1497) og siden anvendt av både ham og andre i flere titalls komposisjoner. Vi legger også til en ny person og et nytt instrument til vår vanlige trio-besetning: Med Anders Hannevold på organetto (håndholdt orgel) gleder vi oss til å spille både trestemte og firstemte versjoner av det som i hvert fall for noen hundre år siden var publikumsfavoritter.
Sundag 8. juni kl. 14.00, Christinegaard Hovedgaard Welhavens Kvartett: Hilary Foster og Julia Dibley, fiolin Yumi Sagiuchi Shultz, bratsj Ben Nation, cello
Denne sundagen på Christinegaard Hovedgaard byr Welhavens Kvartett på ein kvartett av høvesvis Joseph Haydn (1732–1809) og Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791).
Haydn skreiv gjennom sitt lange liv 68 verk innan sjangeren og blir gjerne kalla «strykekvartettens far». Han medverka i vesentleg grad til å utvikla kvartettforma frå den enkle typen der fyrstefiolinen dominerer, medan resten av ensemblet akkompagnerer, til idealet der alle stemmene deltar på likefot i den musikalske utviklinga. Haydn-stykket me skal høyra er Strykekvartett nr. 1 i G-dur, op. 76, frå hans siste kvartettsamling. Den blei til mellom 1796 og 1798, altså etter Mozarts død og før Beethoven med sitt op. 18 publiserte sin fyrste freistnad innan sjangeren.
Haydn byrjar fyrstesatsen «Allegro con spirito» mest symfonisk, med tre kraftige tuttiakkordar før celloen tek ordet og dei andre strykarane kjem inn ein etter ein. Den rolege andresatsen «Adagio sostenuto» kling høgtidsstemt som ein hymne, medan tredjesatsen, ein menuett i flyktig «Presto», er meir folkeleg og skjemtfull. Det heile endar med ein «Allegro ma non-troppo», der virtuoseri og humor går hand i hand.
Mozart tok seg frå ung alder av førebilete i Haydns kvartettar, som var så nøgd med den unge salzburgarens arbeid at han omtala han som den største komponisten han visste om. Mozarts Strykekvartett nr, 15 i d-moll, KV 421, blei til i 1893 og er dedisert til Haydn. Fyrstesatsen «Allegro moderato» byrjar i mørk moll, noko som blir kontrastert med eit sidetema i dur, elegant som ein operaarie. Den rolege andresatsen «Andante» er songleg i karakteren, men med underleg kortpusta frasar, medan menuetten i «Allegretto» er alvorsam og bestemt. Finalen «Allegretto ma non troppo» har form av ein variasjonssats – med ein noko overraskande slutt.
Antikk Musikk blir støtta av Kulturdirektoratet, Bergen kommune, Vestland fylke og Bergens Riksmålsforening.
Christinegaard Hovedgaard, søndag 25. mai, kl. 14.00 Konsert med Luana Gundersen og Ines Maidre
I denne konserten møtes duoen i et storslagent program for fløyte og cembalo. I programteksten skriver de:
Selv om de levde samtidig, hadde J.S.Bach (1685-1750) og Joseph B.de Boismortier (1689-1755) svært forskjellige musikalske preferanser. På den ene siden Bach med sin melodisk-harmoniske tyngde og komplekse tyske polyfoni, på den andre siden franske Boismortier med lettere teksturer og innhold i den nye galante stilen.
Fløytesonatene og klaversuitene av Bach og Boismortier er flotte eksempler på disse franske og tyske stiltrekkene og musikken illustrerer tydelig uttrykksforskjellene mellom de to komponistene.
Latinskolen, Bergen bymuseum, søndag 11. mai kl. 14.00 Adresse: Lille Øvregate 38 MERK STED! Bill. kr. 200/150 (betales med Vipps til ANTIKK MUSIKK #599484)
Konsert med Espen Sørensen, lutt
Luttenisten Espen Sørensen besøker Bergen med et soloprogram av Silvius Leopold Weiss (1687-1750).
Instrumentet barokklutt kan sees som et symbol på en svunnen tid. En tid der hoffkulturen var på sitt mest storslåtte, og kvinner og menn fra de øvre sosiale lag dyrket musikk, litteratur og kunst. Ludvig 14. – «Solkongen» – satte standarden på det meste innen kulturuttrykk og politikk, slik Isaac Newton, Molière og vår «egen» Ludvig Holberg gjorde det innenfor vitenskap og litteratur. De to tyske komponistgigantene Georg Friedrich Händel og Johann Sebastian Bach fullendte den musikalske utviklingen som hadde startet i Italia rundt år 1600. Vi snakker om barokkmusikken med sine monumentale operaer og oratorier, fiolinkonserter, preludier og fuger, og ikke minst den allestedsnærværende dansemusikken. Og det er særlig innenfor barokkdansen at lutten finner sitt utgangspunkt. Ikke som musikk ment til å danse til, men som stiliserte, vakre og høyst sofistikerte musikkstykker til glede og ettertanke for et lyttende publikum. Det hele startet i Frankrike på 1630-tallet, der luttspillere tok i bruk den nye 11-korige lutten (tidligere tiders lutt-instrumenter var mindre og hadde færre stenger) Komponister som Gaultier, Mouton og Gallot, fikk en stor innflytelse på den øvrige instrumentalmusikken i sin samtid, og nøt høy anseelse og popularitet langt utover Frankrikes grenser. Det var disse legendariske musikerne som la grunnlaget for den store Silvius Leopold Weiss. Han var født i 1687 i Silesia, som den gang var et viktig tysk kulturområde, og som nå er en del av Polen. Weiss regnes som den aller største luttvirtuosen gjennom tidene. Hans produksjon er helt og holdent knyttet til barokklutten og består av mer enn 450 enkeltstykker fordelt på rundt 60 suiter! Hans musikk er både virtuos og teknisk utfordrende, men samtidig melodiøs og dyptloddende. Han er blitt sammenlignet, ikke uten grunn, med Händel og hans vakre italienske bel canto opera- stil. Samtidig er det mange som finner likheter mellom Weiss sine komposisjoner for lutt, og Bach sine cembaloverker. Dette skyldes nok at det er en felles strukturell perfeksjon og dypt seriøs klangbunn i deres musikk.
Christinegaard Hovedgaard, søndag 6. april kl. 14.00 Konsert med Stefan Lindvall, fiolin, og Ingrid Eriksen Hagen, cembalo.
Filmreferansen i den opprinnelige oppsatte konserten med musikk av bla. Ernst Bach blir fristende å følge opp med et annet kjent actionfigur-sitat. Lindvall og Hagen feirer på litt etterskudd (340 år og to uker), både bursdag og Bachfamilie. Les om programmet her.
Christinegaard Hovedgaard, søndag 23. mars kl. 14.00 Konsert med Stefan Lindvall, fiolin, og Ingrid Eriksen Hagen, cembalo.
Lindvall og Hagen feirer Johann Sebastian Bach sin 340-års bursdag! Dei speler musikk av bursdagsbarnet sjølv (rett nok er datoen hans 21. mars), samt av hans slektningar, vener og endåtil konkurrentar: Hans fetters son, Johann Ernst Bach II, var elev ved Thomasskolen under Sebastian Bach sitt styre, der han mellom anna hjalp til som notekopist. Han overtok seinare sin fars stilling som kormeistar og organist i Eisenach, i tillegg til å praktisee som jurist. Utøvarane speler ellers musikk av Graupner, og ein grandios fiolinsonate av bursdagsbarnet.
ENSEMBLE C4: Elizabeth Svarstad, salongvertinne og barokkdans Daniel Sæther, kontratenor Caroline Eidsten Dahl, blokkfløyte Ingrid Økland, barokkfiolin André Lislevand, gambe Jadran Duncumb, lutt
Velkommen til Salong! Fransk musikksalong med 1700-tallets dans, musikk, sang og dannelse. Heftig snusbruk, høy vifteføring og stemningen i taket – dette vil du ikke gå glipp av! Ensemble C4 ønsker velkommen til en leken forestilling med fransk barokkmusikk, barokkdans og etikette, samt fortellingen om Pyramus og Thisbe – en klassisk tragedie som bl.a. inspirerte Shakespeares Romeo og Julie. Elizabeth Svarstad er danser og historiker, og i Salong tar hun oss med til 1700-tallets fornøyelige selskapeligheter. Et stjernelag av musikere spiller og synger betagende og medrivende låter. Bli med på en festlig tidsreise!
Arrangementet er støttet av Kulturdirektoratet, Bergen kommune, Vestland fylke og Bergens Riksmålsforening
Konsert på Christinegaard Hovedgaard, søndag 23. februar kl. 14.00
Med Bergen Barokk: Frode Thorsen, blokkfløyte Stefan Lindvall, fiolin Siri Hilmen, cello Hans Knut Sveen, cembalo
Bergen Barokks programtittel i årets første konsert refererer til G. Galileis publikasjon Sidereus nuncius (Sendebud fra stjernene), der «stjernene» er musikere, aktive i en periode da bærere av forskning og kunnskap stod i unåde hos makthavere med «riktig» verdensbilde. Kan det være en slags intellektuell flukt å spille kontrapunktisk musikk (jf Musica universalis og J. Keplers tanker om sfærenes musikk) når det copernikanske verdensbildet ikke er godtatt av kirkens menn? Konsertprogrammet tar utgangspunkt i det kontrapunktiske og beveger seg inn på fysisk bevegelse i danse- og sangmelodier samt til – i instrumental versjon – diktverk og madrigaler.
