Grand Siècle er betegnelsen på den ekstraordinære perioden i fransk historie under Ludvig XIII og Ludvig XIVs regjeringstid, en tid da alle kunstformer, også musikk, blomstret.
François Couperin (kalt Le Grand), som var aktiv ved det kongelige hoff, etterlot seg en stor musikalsk arv. Men der var også mange andre interessante musikere som jobbet parallelt med ham i Frankrike.
Dette vil bli belyst i konsertprogrammet «I skyggen av Couperin», der Luana Gundersen (traverso) og Ines Maidre (cembalo) fremfører verk av Fr. Couperin, Pignolet, Monteclair, la Barre og Dandrieu.
Søndag 2. juni kl. 15:00 i Fridalen kirke Billetter kr 150/100 (studenter) v/ inngangen
Ingvill Holter, sopran Knut Christian Jansson, hammerklaver
Mozart og Haydn er ikke først og fremst kjent for sine bidrag til lied-sjangeren, men begge komponistene har skrevet en rekke vidunderlige sanger. Vi presenterer et knippe av dem på denne konserten, inkludert to av høydepunktene fra liedsjangeren i Wienerklassisimen: Haydns «She never told her love» og Mozarts «Abendempfindung».
Haydns «She never told her love» er en del av hans samling av engelske sanger, og er basert på en tekst fra William Shakespeares «Twelfth Night». Denne sangen uttrykker en dyp følelse av kjærlighet og tap, og Haydn fanger dette med sin mesterlige melodiske og harmoniske skriving. Den subtile og emosjonelle uttrykksfullheten i denne sangen viser Haydns evne til å formidle komplekse følelser gjennom musikk.
Mozarts «Abendempfindung» er en av hans mest kjente lieder, og ble skrevet i 1787. Teksten, som beskriver kveldens fred og refleksjoner over livets forgjengelighet, blir vakkert fremhevet av Mozarts følsomme og uttrykksfulle musikalske setting. Denne sangen er kjent for sin melankolske skjønnhet og dype emosjonelle resonans, og gir en glimt av Mozarts indre liv og følelser.
I tillegg til disse sangene får du høre Mozarts svært inspirerte og energiske klaversonate nr. 12 i F-dur, hvor hammerklaveret virkelig kommer til sin rett. Dette instrumentet, en kopi av et Walter-klaver fra sent 1700-tall, et instrument Mozart brukte i sine siste leveår, er bygget av den anerkjente instrumentmakeren Paul McNulty. McNulty er kjent for sin presisjon og trofasthet til de historiske detaljene i sine rekonstruksjoner, noe som gir en autentisk opplevelse av hvordan musikken ville ha klinget på Mozarts egen tid. Klaversonaten viser Mozarts mesterlige kontroll over form og uttrykk, og er et strålende eksempel på hans evne til å kombinere teknisk briljans med dyp musikalsk forståelse.
Gjennom disse verkene får publikum en mulighet til å oppleve både de kjente og mindre kjente sidene ved Mozart og Haydns musikalske geni, fra den intime og personlige uttrykksfullheten i liedene til den strålende virtuositeten i klaversonaten.
Konserten er et samarbeid mellom Kulturkirken Fridalen og Antikk Musikk, og arrangert med støtte fra Kulturdirektoratet og Bergen kommune.
BYMUSEET I BERGEN, SKOLEMUSEET – «LATINSKOLEN» (LILLE ØVREGATE 38), 26. MAI KL. 14.00: KONSERT MED STEFAN LINDVALL OG INGRID ERIKSEN HAGEN
Arrangør: Antikk Musikk med støtte fra Kulturdirektoratet og Bergen kommune Billetter kr. 150/100 kjøpes på konsertstedet (Vipps)
Velkomen til ein rundreise i skandinavisk barokkmusikk! La oss introdusere Johann Agrell – født i Stefans nabokommune – som vart oppdaga av ein tysk prins og henta til teneste i Tyskland. Han ønskja seg alltid tilbake til Sverige, men klarte ikkje finne ei ledig stilling der. Johann Helmich Roman – svensk vidunderbarn på fiolin, også titulert den svenske musikkens far. Olof Åhlström – frimurar, krigsråd og samfunnsstøtte. Johann Adolph Scheibe, som prøvespilte for Johann Sebastian Bach i Leipzig – ikkje fekk organistjobb – og som seinare kritiserte Bachs musikk for å vere for overnotert og ferdigornamentert, sjølv om han alltid beundra Bach som klaverist. Han endte opp i København, der han profilerte seg som både musikar, teoretikar og kritikar. Og sist, men ikkje mist, tyskfødde Johann Daniel Berlin, som reiste til Trondheim der han verka som stadsmusikant, musikkteoretikar, lærar, arkitekt, overbrannmeistar og inspektør for vassverket.
BYMUSEET I BERGEN, SKOLEMUSEET – «LATINSKOLEN», 5. MAI KL. 14.00 LILLE ØVREGATE 38 (NB – MERK STEDET!)
Arrangør: Antikk Musikk med støtte fra Kulturdirektoratet og Bergen kommune Billetter kr. 150/100 kjøpes på konsertstedet (Vipps)
Medvirkende: Darya Katyba, sang Kerstin Frödin, obo/blokkfløyte Kristin Alsos Strand, barokkcello Olaf Andreas Strand, cembalo
Ensemblet som gjester Antikk Musikk denne søndagen, har «sett 300 år tilbake» for å vise tendenser, diskurser og musikk som fortsatt er aktuelle. Programmet ble dannet til 300-årsmarkeringen av Mo kirke i Mo i Rana. Ensemblet er drevet av Kristin Alsos Strand, Bodø.
Blant de mest kjente komponister i 1724 finner man Johann Sebastian Bach. Et av hans mest elskede verk, Johannespasjonen, ble framført første gang dette året. Den franske komponisten og musikkteoretikeren Jean-Philippe Rameau, en av den moderne harmonilæres urfedre, utgav Pièces de Clavessin. Georg Friedrich Händel hadde nettopp flyttet til London og skrev operaer, oratorier og sonater i stort omfang. Vivaldi komponerte operaen Il Giustino til karnevalsesongen i Roma.
På programmet står også et knippe salmer fra tre store, nordiske diktere i barokken – Petter Dass, Dorthea Engelbretsdatter og Hans Adolph Brorson – sammen med utdrag fra oratorier, kantater, sonater og suiter av tidens store komponister.
Christinegaard Hovedgaard, søndag 21. april, kl. 14.00
SIHKAN finner inspirasjon i det som er felles og samtidig kontrastfylt mellom betegnelsene «tradisjon» og «barokk». Innenfor sjangerområder i musikk blir det ofte stilt spørsmål rundt valg av instrumentarium: Hvilke feler er det «riktig» å bruke til slåttespill, må barokk klaverrepertoar primært spilles på cembalo, og bør man egentlig spille blokkfløytesonater på moderne tverrfløyte? Men erfaring og praksis med instrument setter farge på hvordan utøverne tolker og framfører musikk, og virker sterkt inn på resultatet. I denne konserten er det passende å gi stikkordet «eksperimentering». De tre utøverne prøver ut kombinasjoner av melodier fra forskjellige tider og av instrumenter man gjerne ikke hører så mye sammen. Siden mye av det eldre repertoaret er vokalmusikk, har tekst og sang en sentral plass i hvordan de tilnærmer seg materialet. I programmet byr de på stykker av Marenzio, Monteverdi, Purcell, Telemann og fra Mestmachers notebok, koblet med tradisjonsstoff fra nordligere strøk.
Medvirkende: Anette Bjørnenak – blokkfløyter og sang Silje Solberg – feler og sang Hans Knut Sveen – harmonium, spinett og sang
Christinegaard Hovedgaard, søndag 7. april, kl. 14.00
Ensemblet «Currentes», denne gang ved Jostein Gundersen (blokkfløyter) og Thor-Harald Johnsen (theorbe og barokkgitar) framfører «Pièces» – et program med barokke karakterstykker. Karakterstykkene var særlig de franske komponistenes format. Oftest står stykkene i mer eller mindre faste rekkefølger, «suites». Selv om satsene ofte er forbundet med danser, som courante, sarabande eller gigue, kan karakteren eller atmosfæren i slike korte pièces gjerne være knyttet til en følelse eller et sted.
Thor-Harald Johnsen
Musikk av: Jacques-Martin Hotteterre, Charles Dieupart og Currentes
Søndag 17. mars kl. 14.00, Christinegaard Hovedgaard
Welhavens kvartett: Hilary Foster og Julia Dibley, fiolin Yumi Sagiuchi Shultz, bratsj Ben Nation, cello
Welhavens Kvartet på Christinegaard Hovedgaard 2022
I denne konserten gir Welhavens kvartett oss atter noe av det fineste fra strykekvartettrepertoaret. Konserten begynner med Joseph Hadyns (1732–1809) op. 76 nr. 2, den såkalte «Kvintkvartetten». Den ble trykket i 1797, som del av komponistens siste samling med strykekvartetter. Tonearten er d-moll, og her er samme tonefølelse som i W.A. Mozarts kvartett KV 421, som ellers var dedisert til Haydn.
Stykket er en kompositorisk tour de force. Førstesatsen er i sonatesatsform og åpner med et enkelt tema bestående av to fallende kvinter, som i løpet av satsen blir vridd, vendt og variert etter alle kunstens regler. Den rolige andresatsen er en variasjonssats over et sangbart tema, mens tredjesatsen er en halsstarrig menuett komponert som kanon – «Heksemenuetten» er den blitt kalt. Finalesatsen er atter hurtig og i sonatesatsform, med rytmikk som lukter av ungarsk folkemusikk.
Et knapt tiår senere, i 1806, skrev Ludwig van Beethoven (1770–1827) sitt op. 59. Samlingen, som inneholder tre verk, blir kalt «Razumovskij-kvartettene», for de ble gitt i oppdrag av grev Andrej Kirillovitsj Razumovskij, Russlands ambassadør til Wien. Strykekvartetten som sjanger var på denne tiden ikke lenger lett underholdningsmusikk, men regnet som den mest seriøse og intellektuelle form for kammermusikk. Da Beethoven begynte på opuset, var han nettopp ferdig med sin tredje og fjerde klaverkonsert, sonatene med tilnavnene «Stormen» og «Waldstein», operaen Fidelio – og, ikke minst, «Eroica»-symfonien. Med Strykekvartett nr. 7 i F-dur, op. 59, som vi får høre på konserten, ville han utvide sjangeren på samme måte som han hadde gjort det på symfoniens område med «Eroica». Han brøt med musikalske forventninger og viste slik vegen fremover i musikkhistorien.
Førstesatsen åpner uventet med en cellosolo, noe som skal har vekket latter hos ensemblet som urfremførte den, som ellers mente at hele verket var så vanskelig at det ikke lot seg spille. «Det er ikke skrevet for dere, men for en annen tid», skal komponisten ha replisert. Åpningen av andresatsen, en scherzo, må ha virket like overraskende for musikerne, siden den begynner så enkelt, med bare én tone som blir gjentatt rytmisk og trommende gjennom fire takter. Tredjesatsen er vidunderlig melankolsk. Den er et frempek på Beethovens siste kvartetter og leder rett over i den dansende sistesatsen, som er bygget over et tema fra en russisk folkesang – dette som hommage til verkets russiske oppdragsgiver.
Med disse to kvartettene i vente, som viser viktige steg i sjangerens utvikling, ønsker Welhaven kvartett publikum velkommen til nok en fin konsertopplevelse på Christinegaard!
Den 17. mars kl. 14.00 stiller Welhavens Kvartett opp på Christinegaard Hovedgaard med et program som tar for seg linjer opp mot Ludwig van Beethovens måte å behandle klangen av strykekvartett på. Programmet kommer inn i stedet for et tidligere annonsert Schubert-program, som Antikk Musikk har vært nødt til å utsette til høsten.
Ensemblet Musica Celines avslutter sin musikalske interrail med et siste stopp i Italia. Italienske komponister og musikere var ledende i utviklingen av barokkens musikalske stilarter, og en rekke komponister fra andre europeiske land lot seg påvirke av impulsene fra Italia.
Komponisten og fiolinisten Arcangelo Corelli (1653–1713)skulle vise seg å bli en betydningsfull bidragsyter til utviklingen av flere barokke former, særlig solosonaten, triosonaten og den såkalte concertogrosso, der en liten solistgruppe spiller vekselvis mot og med resten av orkesteret.
Under søndagens konsert får Corelli ikke bare selskap av andre italienere, som Locatelli og Barsanti. Vi får også høre musikk av Lully og Couperin, som formidlet italienske impulser til Frankrike, og Telemann, som gjorde det tilsvarende i Tyskland.
Christinegaard Hovedgaard, 11. februar kl. 14.00 Konsert med Bergen Barokk Bergen Barokk stiller i strykehumør med musikk av bøhmiske mestere. Les mer om programmet på barokk.no (Bergen Barokks nettside) og ta gjerne en kafétur til Christinegaard Hovedgaard og møt fiolinistene Stefan Lindvall og Chien-Yu Chu, cellisten Siri Hilmen og cembalist Hans Knut Sveen i Bergen Barokk Stryk. Programmet består av karakter- og spillestykker av musikere som arbeidet ved kirker og hoff i Østerrike på 16- og 1700-tallet.
Konserten skjer med statte fra Bergen kommune, Bergens riksmålsforening og Kulturdirektoratet.
