Latinskolen, Bergen bymuseum, søndag 11. mai kl. 14.00
Adresse: Lille Øvregate 38 MERK STED!
Bill. kr. 200/150 (betales med Vipps til ANTIKK MUSIKK #599484)
Konsert med Espen Sørensen, lutt

Luttenisten Espen Sørensen besøker Bergen med et soloprogram av Silvius Leopold Weiss (1687-1750).
Instrumentet barokklutt kan sees som et symbol på en svunnen tid. En tid der hoffkulturen var på sitt mest storslåtte, og kvinner og menn fra de øvre sosiale lag dyrket musikk, litteratur og kunst. Ludvig 14. – «Solkongen» – satte standarden på det meste innen kulturuttrykk og politikk, slik Isaac Newton, Molière og vår «egen» Ludvig Holberg gjorde det innenfor vitenskap og litteratur. De to tyske komponistgigantene Georg Friedrich Händel og Johann Sebastian Bach fullendte den musikalske utviklingen som hadde startet i Italia rundt år 1600. Vi snakker om barokkmusikken med sine monumentale operaer og oratorier, fiolinkonserter, preludier og fuger, og ikke minst den allestedsnærværende dansemusikken. Og det er særlig innenfor barokkdansen at lutten finner sitt utgangspunkt. Ikke som musikk ment til å danse til, men som stiliserte, vakre og høyst sofistikerte musikkstykker til glede og ettertanke for et lyttende publikum.
Det hele startet i Frankrike på 1630-tallet, der luttspillere tok i bruk den nye 11-korige lutten (tidligere tiders lutt-instrumenter var mindre og hadde færre stenger) Komponister som Gaultier, Mouton og Gallot, fikk en stor innflytelse på den øvrige instrumentalmusikken i sin samtid, og nøt høy anseelse og popularitet langt utover Frankrikes grenser. Det var disse legendariske musikerne som la grunnlaget for den store Silvius Leopold Weiss. Han var født i 1687 i Silesia, som den gang var et viktig tysk kulturområde, og som nå er en del av Polen. Weiss regnes som den aller største luttvirtuosen gjennom tidene. Hans produksjon er helt og holdent knyttet til barokklutten og består av mer enn 450 enkeltstykker fordelt på rundt 60 suiter! Hans musikk er både virtuos og teknisk utfordrende, men samtidig melodiøs og dyptloddende. Han er blitt sammenlignet, ikke uten grunn, med Händel og hans vakre italienske bel canto opera- stil. Samtidig er det mange som finner likheter mellom Weiss sine komposisjoner for lutt, og Bach sine cembaloverker. Dette skyldes nok at det er en felles strukturell perfeksjon og dypt seriøs klangbunn i deres musikk.