Forfatter: Antico

Latinskolen, Bergen bymuseum, søndag 11. mai kl. 14.00
Adresse: Lille Øvregate 38 MERK STED!
Bill. kr. 200/150 (betales med Vipps til ANTIKK MUSIKK #599484)

Konsert med Espen Sørensen, lutt

Luttenisten Espen Sørensen besøker Bergen med et soloprogram av Silvius Leopold Weiss (1687-1750).

Instrumentet barokklutt kan sees som et symbol på en svunnen tid. En tid der hoffkulturen var på sitt mest storslåtte, og kvinner og menn fra de øvre sosiale lag dyrket musikk, litteratur og kunst. Ludvig 14. – «Solkongen» – satte standarden på det meste innen kulturuttrykk og politikk, slik Isaac Newton, Molière og vår «egen» Ludvig Holberg gjorde det innenfor vitenskap og litteratur. De to tyske komponistgigantene Georg Friedrich Händel og Johann Sebastian Bach fullendte den musikalske utviklingen som hadde startet i Italia rundt år 1600. Vi snakker om barokkmusikken med sine monumentale operaer og oratorier, fiolinkonserter, preludier og fuger, og ikke minst den allestedsnærværende dansemusikken. Og det er særlig innenfor barokkdansen at lutten finner sitt utgangspunkt. Ikke som musikk ment til å danse til, men som stiliserte, vakre og høyst sofistikerte musikkstykker til glede og ettertanke for et lyttende publikum.
Det hele startet i Frankrike på 1630-tallet, der luttspillere tok i bruk den nye 11-korige lutten (tidligere tiders lutt-instrumenter var mindre og hadde færre stenger) Komponister som Gaultier, Mouton og Gallot, fikk en stor innflytelse på den øvrige instrumentalmusikken i sin samtid, og nøt høy anseelse og popularitet langt utover Frankrikes grenser. Det var disse legendariske musikerne som la grunnlaget for den store Silvius Leopold Weiss. Han var født i 1687 i Silesia, som den gang var et viktig tysk kulturområde, og som nå er en del av Polen. Weiss regnes som den aller største luttvirtuosen gjennom tidene. Hans produksjon er helt og holdent knyttet til barokklutten og består av mer enn 450 enkeltstykker fordelt på rundt 60 suiter! Hans musikk er både virtuos og teknisk utfordrende, men samtidig melodiøs og dyptloddende. Han er blitt sammenlignet, ikke uten grunn, med Händel og hans vakre italienske bel canto opera- stil. Samtidig er det mange som finner likheter mellom Weiss sine komposisjoner for lutt, og Bach sine cembaloverker. Dette skyldes nok at det er en felles strukturell perfeksjon og dypt seriøs klangbunn i deres musikk.

Christinegaard Hovedgaard, søndag 6. april kl. 14.00
Konsert med Stefan Lindvall, fiolin, og Ingrid Eriksen Hagen, cembalo.

Filmreferansen i den opprinnelige oppsatte konserten med musikk av bla. Ernst Bach blir fristende å følge opp med et annet kjent actionfigur-sitat. Lindvall og Hagen feirer på litt etterskudd (340 år og to uker), både bursdag og Bachfamilie. Les om programmet her.

På grunn av sykdom må konserten 23. mars gå ut.

Christinegaard Hovedgaard, søndag 23. mars kl. 14.00
Konsert med Stefan Lindvall, fiolin, og Ingrid Eriksen Hagen, cembalo.

Lindvall og Hagen feirer Johann Sebastian Bach sin 340-års bursdag! Dei speler musikk av bursdagsbarnet sjølv (rett nok er datoen hans 21. mars), samt av hans slektningar, vener og endåtil konkurrentar: Hans fetters son, Johann Ernst Bach II, var elev ved Thomasskolen under Sebastian Bach sitt styre, der han mellom anna hjalp til som notekopist. Han overtok seinare sin fars stilling som kormeistar og organist i Eisenach, i tillegg til å praktisee som jurist. Utøvarane speler ellers musikk av Graupner, og ein grandios fiolinsonate av bursdagsbarnet.

Christinegaard Hovedgaard 9. mars kl. 14.00

ENSEMBLE C4:
Elizabeth Svarstad, salongvertinne og barokkdans
Daniel Sæther, kontratenor
Caroline Eidsten Dahl, blokkfløyte
Ingrid Økland, barokkfiolin
André Lislevand, gambe
Jadran Duncumb, lutt

Velkommen til Salong!
Fransk musikksalong med 1700-tallets dans, musikk, sang og dannelse. Heftig snusbruk, høy vifteføring og stemningen i taket – dette vil du ikke gå glipp av!
Ensemble C4 ønsker velkommen til en leken forestilling med fransk barokkmusikk, barokkdans og etikette, samt fortellingen om Pyramus og Thisbe – en klassisk tragedie som bl.a. inspirerte Shakespeares Romeo og Julie.
Elizabeth Svarstad er danser og historiker, og i Salong tar hun oss med til 1700-tallets fornøyelige selskapeligheter. Et stjernelag av musikere spiller og synger betagende og medrivende låter. Bli med på en festlig tidsreise!

Arrangementet er støttet av Kulturdirektoratet, Bergen kommune, Vestland fylke og Bergens Riksmålsforening

Konsert på Christinegaard Hovedgaard, søndag 23. februar kl. 14.00

Med Bergen Barokk:
Frode Thorsen, blokkfløyte
Stefan Lindvall, fiolin
Siri Hilmen, cello
Hans Knut Sveen, cembalo

Bergen Barokks programtittel i årets første konsert refererer til G. Galileis publikasjon Sidereus nuncius (Sendebud fra stjernene), der «stjernene» er musikere, aktive i en periode da bærere av forskning og kunnskap stod i unåde hos makthavere med «riktig» verdensbilde. Kan det være en slags intellektuell flukt å spille kontrapunktisk musikk (jf Musica universalis og J. Keplers tanker om sfærenes musikk) når det copernikanske verdensbildet ikke er godtatt av kirkens menn? Konsertprogrammet tar utgangspunkt i det kontrapunktiske og beveger seg inn på fysisk bevegelse i danse- og sangmelodier samt til – i instrumental versjon – diktverk og madrigaler.

Christinegaard Hovedgaard 8. desember kl. 14.00
med Christiania Klangkollektiv

«Bach er faren, vi er barna!» sa Mozart. Men Bach var ikke Johann Sebastian.Mozart, Haydn, Beethoven og Weber – alle var de inspirerte av og fikk kunnskap av Carl Philipp Emmanuel Bach, Bach-sønnen som brøt ut av barokken med sin musikk og skrev en av historiens viktigste musikklærebøker.

Velkommen til en konsert som er som et friskt pust gjennom forgreningene i den klassiske og tidligromantiske perioden. Du får Emils rislende triller fra hammerklaveret, Gunnars malmfulle celloklang og Toruns silkemyke fløyte på toppen. Og kronen på det hele er Carl Maria von Webers naturromantiske trio, med den Goethe-inspirerte «Hyrdens klagesang».

Velkommen til en vakker og forfriskende opplevelse med Christiania Klangkollektiv.

Musikken:
Joseph Haydn: Fra trio i G-dur, Hob XV:15: III. Presto
Carl Philipp Emanuel Bach: Hamburgersonaten for fløyte og hammerklaver, Wq 133
Wolfgang Amadeus Mozart : Sonate for hammerklaver, nr 4 i Ess-dur, k 282
Ludwig van Beethoven: 7 variasjoner på Mozarts «Bei Männern, welche Liebe fühlen» fra Tryllefløyten, for cello og klaver
Carl Maria von Weber: Trio for fløyte, cello og klaver

Konsert 24. november, kl. 14.00 på Christinegaard Hovedgaard

Utøverne:
Cecilie H. Naismith, blokkfløyter
Luana Gundersen, traverso
Hilary Foster, fiolin
Stefan Lindvall, fiolin
Gregory Koeller, kontrabass
Ines Maidre, cembalo

Til denne konserten slår Musica Celines og G.L.M trio seg sammen til et lite kammerorkester for å utforske fransk kammer- og orkestermusikk. Sentralt i programmet står musikk for varierende besetning av François Couperin, komponisten som i egenskap av å være det betydeligste medlemmet av det franske musikerdynastiet Couperin bærer tilnavnet «Le Grand».

Blant annet fremføres F. Couperins 1er Ordre La Françoise fra samlingen Les Nations, og Les Barricades mystérieuses, som er et av hans mest kjente cembalostykker. I tillegg får vi et ensemblearrangement av Muséte de Taverni.

Også andre franskmenn slipper til på konsertprogrammet denne søndagen på Christinegaard Hovedgaard, som Jacques Martin Hotteterre «Le Romaine», Joseph Bodin de Boismortier, og den eksperimentelle Jean-Féry Rebel.

Antikk Musikks konserter arrangeres med støtte fra Kulturdirektoratet, Bergen kommune og Bergens riksmålsforening.

 Konsert i Gyldenpris Kunsthall, Hop 17. nov. kl. 14.00
Lenke til kart: Wernersholmvegen 33

Siste halvannet år av Schubert sitt liv var utrolig produktiv og han skrev Winterreise, symfonien i D dur, to klavertrioer, fire impromptuer, messe i Ess, 3 klaversonater og en strykekvintett i C dur. 

 Kvintetten er det siste kammermusikalske verket Schubert komponerte. Det ble ferdigstilt i september/oktober 1828, men det ble ikke framført i konsert før 1850. Mozart og Beethoven hadde begge skrevet kvintetter med to bratsj-stemmer, mens Schubert valgte to cello-stemmer, og dermed en fyldigere klang i lavere registeret. 

 Kvintetten består av fire satser og er en lek med harmoni. Schubert stilte seg nokså fri i forhold til harmoniske progresjoner og overganger, og han evner å endre humør og karakter over korte tidsstrekk. Han kan skifte fra lys til mørke, og uttrykket skifter raskt mellom alvor og glede. Første sats er en allegro i sonateform med et spesielt vakkert sidetema. Andre sats er en av Schuberts få adagio-satser og veksler mellom E dur og f moll, der moll-delen framstår som en storm midt i lyset. Tredje sats er en menuett preget av rustikke dansekvaliteter og den siste satsen kan assosieres med en ungarsk stil. Schubert leker med tonearter gjennom hele satsen før han returnerer til kvintettens hovedtoneart. 

 Samlet preges kvintetten av vakre klanger, nydelige melodier og den er derfor blitt et yndlingsverk for mange lyttere.