Med konserten «Dans i byen og på landet» utforsker Musica Celines dansens historiske horisont, og tar publikum med på en oppdagelsesreise i europeisk dansemusikk fra nasjoner som blant annet Frankrike og England.
Hvor langt tilbake spores de forskjellige dansene? Hvilke danser kan vi finne igjen i en typisk barokk dansesuite? Og hvordan skiller hoffdansen seg fra dansen på landsbygda?
Velkommen til Christinegaard Hovedgaard i Sandviken!
Dessverre må Kafébarokk på Kronstad utsettes pga smittevernstiltak. Neste konsert blir 18. april på Christinegaard Hovedgaard med Musica Celines – «Dans i byen og på landet». Omtale og program kommer opp senere.
Det opprinnelige prosjektet «Kveldshymner» er blitt utsatt til senere i 2021 siden smittevernsmyndighetene for tiden ikke er overbegeistret for internasjonale reiser. I lys av dette kan det passe å trekke frem et programtema som peker i retning av tungsinn og mismot.
Men melankoli kan bety mer enn bare tung følelse. I musikk er opplevelsen av melankoli noe som igjen kan gi et løft i tilværelsen. Innen 1600-tallsmusikk er for eksempel Dowlands tårefylte tematikk («Semper Dowland semper dolens» – «Alltid Dowland, alltid lidelse») sentral for hans uttrykk, og det igjen kan tolkes i lys av samtidens forståelse av mennesket, sjelen og kroppen.
I denne konserten er «moll-delen» representert gjennom to av Antonio Vivaldis sonater for cello. Ikke bare er de notert i a- og e-moll. Kombinasjonen av Vivaldis dramatiske melodiformer og det klangmørke instrumentet bidrar også til å forsterke følelsen av melankoli.
Går vi lenger inn på den tekstlige siden, kan tittelen på et av Johann J. Frobergers cembalostykker virke ytterligere tyngende: «Meditasjon over min framtidige død» står i lys av Dowlands dolens, i forundring over menneskets evne til melankoli. Meditasjonen er ikke nødvendigvis trist i det hele tatt. Den plasserer seg som et memento mori («husk at du skal dø») og er like mye en fascinasjon over livets forgjengelighet som en moralsk oppfordring til å føre et riktig liv.
Her inviteres altså du som lytter inn i rom hvor du strengt tatt kan tenke hva du vil, føle det som måtte melde seg og nyte godlyd fra en riktig barokk kammerduett. Om tungsinnet skulle overmanne deg, vil helt sikkert litt kake fra Christinegaard Hovedgaards kafé (åpen fra kl. 12.00) lette byrden.
Program: Antonio Vivaldi: To sonater for cello og cembalo (basso continuo) Johann Jacob Froberger: To suiter for cembalo solo.
Christoph Graupner var hoffkapellmeister i Hessen-Darmstadt. I 1722 fekk han tilbod om stillinga som Thomaskantor i Leipzig. Greven i Darmstadt nekta han likevel å takka ja, og enden på visa blei – som kjend – at Bach fekk denne prestisjefylte kantorstillinga. Kom på konsert, så får du høyre musikk av både Bach og Graupner!
Stefan Lindvall (barokkfiolin) og Ingrid Hagen (cembalo) arbeider seg dessutan vidare gjennom sonatane for fiolin og obligat tasteinstrument av Christian Ernst Graaf. Sonatane er morosame – dei er små og enkle, men har drag av større anlagt klassisk stil. Det læt beint fram som eit tomannsorkester! Christinegaard Hovedgaard i Sandviken held ope frå kl. 12 og har servering i kafeen. Stolane står sjølvsagd med god avstand frå kvarandre – alt ligg dimed til rette for ei spanande og trygg konsertoppleving komande sundag kl. 14.
Christinegaard Hovedgaard i Sandviken held ope frå kl. 12 og har servering i kafeen. Stolane står sjølvsagd med god avstand frå kvarandre – alt ligg dimed til rette for ei spanande og trygg konsertoppleving komande sundag kl. 14.
Søndag 28.2 kl. 14.00 blir det konsert med Bergen Barokk. Det er far, sønn og gudfar Bach og Telemann som er i fokus i et program med triosonater av de tyske mesterne. Kafeen er åpen og med hensyn og avstand ligger alt til rette for en fin ettermiddag i de fine stuene.
I Bergen Barokk finner du
Frode Thorsen, blokkfløyter Stefan Lindvall, fiolin Siri Hilmen, cello Hans Knut Sveen, cembalo
Konserten arrangeres med støtte fra Kulturrådet, Bergen kommune og Vestland fylke.
Den planlagte konserten «Kafébarokk» ble til slutt ikke mulig å gjennomføre på planlagt dato som var 14.2. Så snart smittevern tillater det sikter vi på arrangement, helst som live konsert, alternativt strømmet.
Med optimistiske planer for konsertserien tar vi fatt på 2021. Merk at planene du finner i kolonnen til høyre avhenger av hvordan smittesituasjon og tiltak vil være til en hver tid. Derfor, følg med her og/eller på Antikk Musikks Facebookside for å holde deg orientert. Ønsker du å motta konsertvarsel på e-post kan du skrive en kort melding til konsertvarsel@antikkmusikk.com.
Konserten med The Ladys Entertainment8. november kl. 14.00 lyt diverre avlysast grunna den stygge utviklinga i smittesituasjonen.
Me ynskjer dei av dykk som hadde tenkt seg til Christinegård for å oppleva ein sundag med vakker barokkmusikk velkomne attende når situasjonen ser lysare ut!
Ingvill Holter, sopran Andreas Wivestad Jansson, baryton Hans Knut Sveen, orgel Knut Christian Jansson, hammerklaver
I 1790 dør Joseph Haydns arbeidsgiver, fyrst Nikolaus. Han får en umusikalsk etterfølger som ikke ser seg tjent med å ha en komponist ved hoffet. Haydn drar da til London, der han begynner en karriere som selvstendig musiker. Han møter poeten Anne Hunter, som er gift med den berømte legen John Hunter. Dette møtet forløser en ny musikalsk åre i Haydn og han komponerer to sett med sanger som foregriper 1800-tallets nye stil, der sangstemmen, pianostemmen og poesien sammen danner et nytt og kraftfullt uttrykk. I London bor Haydn tvers over gaten for den engelske instrumentmakeren Broadwood. Nyvinningene ved hans instrumenter, som har større dynamiske register, inspirerer Haydn til å lage kraftfulle klaversatser.
Haydns Klaversonate i D-dur er blant hans mest populære. Den ble skrevet før sangene, mest sannsynlig i 1780, og er dedisert von Auenbrugger-søstrene. At disse søstrene holdt et høyt teknisk nivå, er bevitnet både av Leopold Mozart og Haydn. Dette hører vi i sonaten, som krever en kapabel utøver. Det er lett å skjønne hvorfor sonaten har blitt så populær: Yttersatsene er skrevet i en svært energisk stil, med fengende melodisk materiale. Den langsomme sarabande-satsen er et anerkjennende nikk til «Fader Bach».
César Francks Preludium, fuge og variasjon, op. 18, er kanskje mest kjent som orgelstykke, noe som også stemmer med at Franck både var opptatt av kontrapunkt i komposisjonen, med J.S. Bachs musikk som forbilde, og fordi han i publiseringsåret 1860 var organist i Ste-Clotilde i Paris, der han spilte på et av de spektakulære instrumentene av orgelbyggermesteren Aristide Cavaillé-Coll.
Nå har Jansson og Sveen imidlertid falt for en noe mer intim versjon, som ble utgitt noen år senere. I denne spiller harmoniet en viktig rolle, i samspill med pianoet. Det vi i Skandinavia gjerne kjenner som pumpeorgel, og forbinder med nokså ensrettet repertoar, fikk i Europa i siste halvdel av 1800- tallet stor oppmerksomhet, med ganske mye musikk komponert for instrumentet.
Entré for voksne er kr. 200,- og for studenter kr 100,-. Barn under 16 år slipper inn gratis
